De tre industrilokomotivene hadde til sammen reservert en kapasitet på nærmere 730 megawatt til sine produksjonsanlegg i Grenland.

Det tilsvarer strømforbruket til over 2 millioner elbiler som hver kjører 15.000 kilometer på ett år.

Yara, Inovyn og Ineos er avhengig av tilgang på mer strøm om de skal klare å kutte klimautslippene, men nå er alle reservasjonene i strømnettet sagt opp.

– Årsaken er at kraftprisene er så høye at vi ikke klarer å regne dette hjem med positive tall.

Det sier fabrikksjef Ole-Jacob Siljan ved Yara i Porsgrunn.

Savner forståelse

Han opplever at de ikke møter forståelse rundt rammebetingelser og støttevilkår.

– Vi savner også litt forståelse rundt markedssituasjonen og litt på teknologisiden, sier Siljan.

En eldre mann med briller ser mot kamera. Han er kledd i en lys blå skjorte. I bakgrunnen sees en moderne kontorinnredning med gule dekorasjoner i taket. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Ole-Jacob Siljan er fabrikksjef ved Yara i Porsgrunn.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Yara-sjefen bekrefter at det nå er full stopp i den planlagte elektrifiseringen av gjødselproduksjonen på Herøya.

– Vi arbeider med å finne løsninger på å avkarbonisere vår virksomhet i Porsgrunn. Den ambisjonen står ved lag. Vi kommer ikke til å delelektrifisere, så vi må finne andre løsninger.

 

Yaras fabrikker i Porsgrunn

 

– Tilgang og pris

Inovyn-direktør Rodney Ishak peker på

global lavkonjunktur

og økte energipriser i Europa.

– For kraftforedlende industri som selger til et globalt marked, er det svært ødeleggende. Vi har mistet vårt konkurransefortrinn som var gunstige kraftpriser, og vår lønnsomhet er kraftig redusert.

Rodney Ishak, administrerende direktør Inovyn.

Rodney Ishak er administrerende direktør ved Inovyn.

Foto: Martin Torstveit / NRK

Ishak sier de rett og slett ikke har råd til planlagte grønne prosjekter.

– Tilgang og pris på kraft er avgjørende for vår konkurransekraft og nødvendig lønnsomhet i dag, og for klimatiltak i morgen.

– Et skummelt signal

Leder Roger Hansen i Herøya Arbeiderforening (HAF) frykter dette er starten på slutten for flere tusen industriarbeidsplasser i Grenland.

– Dette er et skummelt signal. Jeg frykter at virksomheten flyttes til områder hvor de får tilgang på den kraften de trenger.

En mann med brun lue og svart genser ser inn i kamera. Bak ham er det et utydelig bylandskap. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Leder Roger Hansen i Herøya Arbeiderforening frykter at tusenvis av arbeidsplasser forsvinner i Grenland.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

HAF-lederen nøler ikke med å fyre av en verbal kraftsalve mot Ap-regjeringen og partiet han selv er medlem av.

– Vi trenger handlekraft, ikke utredninger. Nå må vi nødt til å reagere og ta tak så industrien vår overlever det grønne skiftet. Skjer det ikke noe i løpet av en femårsperiode, er jeg redd bedriftene flagger ut.

  • Les hva energiministeren svarer på kritikken lenger ned i saken.

 

en byggeplass med en blå presenning og noen kraner

 

Frisører og bussjåfører

Hansen er ikke i tvil om hvilke konsekvenser det kan få for Grenland og spesielt industrien på Herøya i Porsgrunn.

– En ringvirkningsanalyse viser at det for hver industriarbeidsplass som forsvinner, så ryker det tre-fire arbeidsplasser totalt. Dette vil ramme frisører, bussjåfører, dagligvareforretninger og kommunale arbeidsplasser.

– Helt konkret, hvor mange arbeidsplasser snakker vi om?

– Det er vanskelig å spå, men at vi snakker om 10.000 arbeidsplasser hvis industrien i Grenland forsvinner, det gjør det helt garantert, fastslår Hansen.

– Ingen klimatiltak

Ådne Naper er prosjektleder i teknologi- og industriklyngen Powered by Telemark. Den tidligere SV-politikeren mener klimasatsingen nå er på et nullpunkt.

– Dette betyr at det nå ikke er klimatiltak under arbeid og ingen grønne investeringer som kutter utslipp og sikrer arbeidsplasser i nye tiår framover.

Ifølge Naper slipper Yara, Ineos og Inovyn ut over 1,3 millioner CO₂ i et normalår.

Sammen med Heidelberg Materials og Eramet utgjør disse grenlandsbedriftene landets industrihovedstad.

 

Les ogsåGigantiske klimakutt-prosjekter kan ryke

Herøya industripark

 

– Ikke verdt risikoen

Naper har forståelse for at de setter på bremsene når det gjelder elektrifisering av produksjonen.

– Det er stor risiko i å innføre og utvikle ny miljøteknologi som krever mye kraft. Når vi i tillegg vet at energikostnadene og prisen på strøm er så høy i overskuelig framtid, er det egentlig ikke verdt å ta risikoen og utvikle teknologien.

En mann med hjelm står foran et industriområde. Han ser inn i kameraet. Mannen er kledd i dressjakke og t-skjorte. Bak ham er en sløret bakgrunn med bygninger og konstruksjoner. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Ådne Naper har gått fra å være SV-politiker til å bli prosjektleder for Powered by Telemark.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Prosjektlederen mener det vil være kostbart å lykkes.

– Vi trenger en helhetlig pakke med rammevilkår som gjør prosjektene lønnsomme. Vi må sikre konkurransekraft i dagens virksomhet og jobbe for å få ned energikostnadene på sikt, sier Naper.

– Riktig å trekke seg

Energiminister Terje Aasland (Ap) synes det er veldig synd at industrigigantene i hans eget hjemfylke skrinlegger elektrifiseringsprosjektene.

– De prosjektene ville vært med på å bygge en del av grunnmuren for fremtiden for denne industrien.

Statsråden håper ikke prosjektene blir skrinlagt for godt.

– De er viktige da de både kutter klimagassutslipp og legger til rette for trygg produksjon i årene fremover.

Møter industrien på Herøya og Grenland

Energiminister Terje Aasland (Ap).

Foto: Ragnar Lurås / NRK

Aasland sier det er ulike årsaker til at selskapene har trukket reservasjonene, men mener det er riktig at de sier fra seg nettkapasitet.

– De klarer ikke å vise til at de har fremdrift i prosjektene og er modne prosjekter, og sånn sett skal de ut av nettilknytningskøen.

Klart svar fra statsråden

Energiministeren gir også svar på tiltale til lederen av den tidligere så mektige arbeiderforeningen på Herøya.

– Det er ikke Arbeiderpartiet som er årsaken til at strømprisene er høye. Vi lever i en verden nå hvor den ene usikkerheten etter den andre dukker opp. Det har vi håndtert på en god måte, fastslår Aasland.