Kraft til Grenland

Mange bedrifter står i kø for å etablere seg, og de trenger store mengder kraft.
For allerede etablert eksportindustri er også tilgang på mer kraft AVGJØRENDE for å kunne nå klimamålene vi har satt oss, og samtidig levere på etterspørsel etter økt produksjon.
Vi må ha mer tilført mer kraft til vår region nå. Tilført kraft vil gi Industrien, og alle som jobber i industrien i Norge den forutsigbarheten de trenger.

CO2 kompensasjonsordningen, lav nettleie og kraftoverskudd med langsiktige fastpriskontrakter på strøm er rammebetingelser som har gjort Norge til et foretrukket land å investere i.
Skal vi unngå at kraftintensiv industri flagger ut, må vi sørge for at disse rammebetingelsene også vil være der i fremtiden.
Denne forutsigbarheten som vi er i ferd med å miste, har gitt industrien i Norge en trygget for stabil produksjon av varer en hel verden trenger, og samtidig en stabilitet i et organisert arbeidsliv der folk har en jobb å gå til. Når vi nå lever i en verden der det grønne skiftet og forpliktelser til avtaler om et lavere karbonavtrykk er tema, kan vi ikke sitte å si nei til alle initiativer om tilført kraft til industrien vår.
Dette handler ikke om at Norge skal redde en hel verden, det handler om flere tusen arbeids-plasser som står i fare for å forsvinne om ikke bedriftene våre får tilført nok kraft til å produ-sere og utvikle grønne produkter en hel verden etterspør og har behov for.
Vel verdt å vite er at Norge har den reneste industriproduksjonen i verden, og at en utflagging av norske arbeidsplasser vil gi negative resulter for å oppnå det grønne skifte.

Ammoniakkfabrikken til Yara Porsgrunn på Herøya har utviklet en metode der man har bytter ut produksjon av ammoniakk fra LPG gass, til å fremstille ammoniakk uten CO2 utslipp ved å elektrifisere denne produksjon. Her vil man redusere et av Norges største CO2 punktutslipp med ca. 800 KT CO2 årlig. Denne metoden er fremtidsrettet og vil kreve 4-5 TWh i en fullska-la fabrikk.

Er vi villige til å la slike investeringer og arbeidsplasser flytte til utlandet bare fordi vi som region ikke klarer å gi gode nok rammebetingelser, og velger å si nei til ny kraft-produksjon?

Når Yara Porsgrunn i 2021 mistet CO2 kompensasjonen fordi man ikke så noen fare for at gjødselindustrien skulle flytte sin produksjon ut av Norge, var dette totalt skivebom.
Faktum er at med et økt press på bunnlinjen med bortimot 400 mill. kr blir også statseide sel-skaper som Yara tvunget til å se etter andre fabrikksteder for amoniakkproduksjon – fordi rammebetingelsene er for dårlige og man taper penger på å opprettholde ammoniakkproduk-sjon på Herøya i Porsgrunn.

Det er urovekkende og et tankekors at den krafta industrien engang bygde vår velstand på, kan vi som nasjon risikere å miste 100 år senere fordi vi ikke klarer å gi forutsigbarhet til industrien vår fordi vi mangler kraft. Med dette bakteppet blir det i alle fall håpløst å fortsette å diskutere om hvorvidt vi skal ha vindmøller eller ikke.

Hvis man politisk gjennomfører en konservativ politikk fremover som skal forhindre et kraftunderskudd ved å stoppe bygging av ny kraftintensiv industri, og samtidig setter begrensninger for utviklingen til allerede etablert industri, vil resultatet av dette i løpet av kort tid være kroken på døra for industrien i regioner der kraftintensiv industri hovedsakelig står for verdiskapningen. Mesteparten av den kraftintensive industrien vil måtte flytte sin produksjon til områder der nok kraft og rammebetingelser allerede er på plass.

For å kunne utvikle, sikre eksisterende og samtidig skape nye industriarbeidsplasser i Gren-land og på Herøya er vi avhengig av større linjekapasitet og mer kraft i løpet av 2-5 år.
Det er kanskje på tide å ta styringen tilbake og innføre en planøkonomi i kraftregimet. Dette har vist seg som et effektivt økonomisk virkemiddel i alvorlige krisetider preget av vare-knapphet slik vi har med kraften vår nå.

Vi kan ikke la markedsøkonomien styre kraften da den anses som udemokratisk av natur, fordi forskjellige aktører har varierende grad av innflytelse avhengig av kjøpekraft. I et slikt tilfelle er det helt naturlig å styre kraften til de områder som gir mest tilbake i et økonomisk presset samfunn.

Vi må ha mer kraft til vår region nå. Industrien og alle som jobber i industrien i Grenland trenger en forutsigbarhet, der industrien og arbeidsplassene har gode rammebetingelser for å kunne produsere også i fremtiden.

Herøya Arbeider Forening avd. 48
Tor Morten Thorsen og Roger Hansen